Header Navigation

Han fikk hendene gjennomboret

I Jesu hender

Kanskje du også har sunget sangen «Jeg er tegnet i Jesu hender»?

Det er naturligvis snakk om sårene i hendene til Jesus, at Jesus har disse sårene fremdeles og at vi på en måte har navnene våre skrevet i Jesu hender.

I denne adventskalenderen har vi gått gjennom profetier og tekster fra GT som peker fram på ulike sider ved Jesus og hans liv og tjeneste.

I dag, derimot, skal vi se at også hans død er noe GT peker fram mot.

Det klareste skriftordet vi får om dette, finner vi i Joh 19:34, med forklaring i vers 37:

Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.
(Joh 19:34)

Og et annet skriftord sier: De skal se på ham som de har gjennomboret.
(Joh 19:37)

I Joh 19:37 siterer Johannes fra Sakarja 12:10.

I verset før er han tydelig om at poenget med å sitere disse skriftordene er at de nå blir oppfylt. Dermed gjør Johannes noe av det samme som Matteus.

Han knytter flere sentrale hendelser i Jesu liv til skriftord i GT og peker på at Jesus oppfyller dem. Og særlig er det i forbindelse med Jesu lidelseshistorie at Johannes gjør det.

La se på sitatet i Sak 12:10.

I Sakarjas siste kapitler flyttes perspektivet framover og profeten er opptatt av en framtidig «dag» der Herren på en særlig måte skal gripe inn til frelse for sitt folk og dom over sine fiender. Mye skal skje på denne dagen, av både gode og smertefulle ting.

En av de tingene leser vi om i 12:10:

Men over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem, øser jeg ut en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret. De skal klage over ham som en klager over sin eneste sønn, og sørge bittert over ham som en sørger over den førstefødte.
(Sak 12:10)

Ting skal skje i en viss rekkefølge.

Herren skal først øse ut en nådens og bønnens ånd, deretter skal de se på ham de har gjennomboret og deretter skal de klage og sørge. Det er rimelig å tro at disse hendelsene henger sammen. Det er først når Herren har utøst en nådens og bønnens ånd at de ser og det er først da de klager og sørger.

I Åp 1:7 blir dette skriftordet knyttet til Jesu gjenkomst, når han kommer på skyene. Men der er det nok slik at klagen fra de som har gjennomboret ham ikke er knyttet til «nådens og bønnens ånd», men heller til vissheten om at dommen kommer.

Slik teksten står i Sak 12:10, handler det om en framtidig omvendelse til Gud. Det blir svært tydelig i fortsettelsen, i 13:1, hvor det tales om en «åpen kilde til å rense bort synd og urenhet». Så på denne dagen, skal folket på nytt vende seg til Herren og bli frelst.

Før vi går videre, skal vi merke oss en liten ting som skjer når Johannes siterer denne teksten. Det handler om hvem som er gjennomboret.

I Sak 12:10 er det Herren selv som fører ordet og han sier «de skal se på meg, på ham som de har gjennomboret». Det er altså Herren selv som er gjennomboret og drept. Når Johannes siterer dette – både her og i Åp, er det helt tydelig at det er Jesus som er gjennomboret.

Dermed har vi et viktig eksempel på hvordan NT ved flere anledninger tar sitater som i GT handler om Herren og bruker dem på Jesus.

Dette er i seg selv et meget sterkt vitnesbyrd om at Jesus er Gud.

Vi skal også merke oss noen andre eksempler på at GT taler om gjennomboring. Der brukes riktignok ikke samme ord som i Sak 12:10, men likevel.

I Sal 22:17, en salme Jesus ba på korset og identifiserte seg med, kan vi lese følgende i vers 17:

Hunder samler seg om meg, en flokk av voldsmenn omringer meg. De gjennomborer mine hender og føtter.
(Sal 22:17)

Dette verset er litt vanskelig, fordi den hebraiske teksten ordrett sier «mine hender og føtter er som en løve». Dette gir ikke særlig mening og allerede i den gamle greske oversettelsen ble uttrykket forstått som «gjennomborer». Hvis man endrer bare én bokstav i den hebraiske teksten, vil den oversettelsen fungere.

I det kjente verset i Jes 53:5, brukes også et ord vi gjerne kan oversette med «spidde» eller «gjennombore»:

Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet. (Jes 53:5)

På engelsk er det ganske vanlig å si at han ble «pierced for our transgressions».

Så de har ofte med dette elementet av gjennomboring. I den store Jesajarullen som ble funnet i Qumran – de kjente Dødehavsrullene – brukes dette ordet «spidde» også i vers 10 og lyder:

«Men det behaget Herren å knuse ham, han gjennomboret ham».

Sangen «Jeg er tegnet i Jesu hender»  spiller på den nydelige teksten i Jes 49:14-16:

14 Sion sier: «Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.» 15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg. 16 Se, jeg har tegnet deg i mine hender, dine murer er alltid foran meg.
(Jes 49:14-16)

Trøsten er at Herren husker sitt folk – dem han elsker. Ja selv om en kvinne glemmer sitt diende barn, så vil ikke Herren glemme sine. For han har tegnet oss i sine hender.

Dette ordet «tegnet» brukes blant annet i forbindelse med at man risser eller hogger noe inn på steintavler eller hogger ut veggmalerier.

I Herrens hender er hans folk tegnet – eller inngravert.

Så barnesangen er på sporet av en viktig tolkning av dette skriftstedet. Det å være tegnet i Herrens hender innebærer sår – noe er risset inn med en skarp metallgjenstand.

Vi tror at vi er tegnet i Jesu hender – at en spiss metallgjenstand har laget merker som gjør at han aldri mer kan glemme oss.

Adventskalender

Denne andakten er en del av adventskalenderen vår for 2015 som er produsert i sammarbeid mellom Preik.tv og ForOss.no

Last ned:

  1. Du kan logge inn på Vimeo og laste ned orginalen her.

Spørsmål til samtale:

  • Hva fikk denne andakten deg til å tenke på?
  • Hva tenker du om at du er tegnet i Jesu hender?

Vil du lære mer om Jesus?

om-jesus
del-den

,

Del gjerne en kommentar

Legg igjen en kommentar